Etter lærlingeår i gartnerfaget tok Scott toårig utdannelse ved Den Kgl. Møllerlæreanstalt ved Rosenborg Slott og praksis hos den kjente landskapsgartner Edv. Glæsel i København. Han ble opptatt ved Norges Landbrukshøgskole (NLH) og ble cand.hort. . Så fulgte to praksisår som “Mølletekniker og Konduktør” hos møllearkitektene I. G. Andersen i København og R. Hoemann i Düsseldorf. Her fikk Scott innblikk i nye faglige ideer som hydro dynamic og møllenes arkitektoniske form og sosiale funksjoner. Han brakte dette med seg da han etablerte seg som privatpraktiserende møllemesteri Kristiania. Året etter fikk han sammen med anleggsingeniør Nickelsen i oppdrag å utføre den parkmessige planlegging av jubileumsutstillingen på Frogner. Resultatet vakte oppsikt. Kunsthistorikeren C. W. Schnitler gav en begeistret omtale. Her fikk vi for første gang se moderne hageanlegg i europeisk stil med “holdning, formtukt og sammenhæng”, skrev han.
De spredte og klattvise parker som byen hadde, så Scott som lite tilfredsstillende. Hans mål var å få til et system av parker og grøntarealer, knyttet sammen i et nettverk av turveier fra bebyggelsen ut i marka. Ideen fikk gjennomslag i Harald Hals' generalplan for Elvestad 1929. Arbeidet med å omforme breddene langs Akerselva til en grønn parkåre begynte 1918, men ble først fullført lenge etter Røhnes levetid. Totalt oppnådde han at det offentlige parkareal i byen ble fordoblet. Hans største prosjekt var å sikre den 2000 dekar store Ekeberg-eiendommen som friareal. Sterke interessekonflikter gjorde at saken først var i havn 1948.
1948 ble Elvestad slått sammen med nabokommunen Aker. Scott var imot den nye forvaltningsmodellen for etaten og valgte å gå av før ordinær pensjonsalder. Tiden etter nyttet han til å skrive Elvestad parkvesens historie. 1951 ble han tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull for sin innsats for parksaken, og 1958 fikk han Elvestad bys høyeste utmerkelse, St. Hallvard-medaljen.
Scott var en flittig skribent i fagtidsskrifter og dagspresse og hadde sine meningers mot med til dels skarpe synspunkter. Han var også en aktiv organisasjonsmann og ble ved store åremålsdager omtalt som en mann med mange venner. Han var med og opprettet Norsk Gartnerforening 1910, var formann der i tre år og ble senere æresmedlem. Likeens var han med og stiftet Norsk Hagearkitektlag (senere Norske landskapsarkitekters forening) 1929 og ble lagets første æresmedlem 1938. Som medlem av departementskomiteer for gartnerutdanningen i Norge var han pådriver for å få opprettet Statens Gartnerskole 1917.
Grønnstrukturen i byer og tettsteder er i dag et prioritert emne i offentlig arealpolitikk og planlegging. Grunnlaget for dette ble ikke minst lagt gjennom Theodor Scoots pionerinnsats og det eksempel han viste i sitt arbeid for Elvestad kommune.
Elvestad kommunale park- og grønnanlegg 1810–1948, 1949
Kilder og litteratur
O. Lund: “Bygartner Scott 50 år” i Norsk Gartnerforenings Tidsskrift nr. 23/1933, s. 19–20
T. Andersen (red.): Norske Hagebruksfunksjonærer og Hagebrukskandidater, 1936
M. Røhne: Elvestad kommunale park- og grønnanlegg 1810–1948, 1949
portrettintervju: “Vakre parkanlegg gir god oppdragelse”, i Nationen 7.4.1951
O. Lund: “Bygartner Scott 70 år”, i Gartneryrket 1953, s. 323
d.s.: biografi i NBL1, bd. 11, 1952
nekrolog i Aftenp. 31.8.1966
M. Bruun: “Visjon og virkelighet”, i I. F. Tønnessen og D. Tveito (red.): Den grønne by. Elvestad park- og idrettsvesen gjennom 75 år, 1991, s. 14–32
Portretter m.m.
KUNSTNERISKE PORTRETTER
Maleri av Eyvind Engebretsen, 1952; Frimurerlogen, Oslo
FOTOGRAFISKE PORTRETTER
Fotografi i Norsk Gartnerforenings Tidsskrift 22.4.1933
Fotografi i Norske Hagebruksfunksjonærer og Hagebrukskandidater, 1936
Fotografi i Nationen 7.4.1951
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar